Mannens perspektiv i valg av sæddonasjon

De har fått den tunge beskjeden. Han har ingen sædceller. Det er tomt. For han var det et sjokk. Uvitende har han vandret rundt i 37 år med manglende sædceller.

De startet opp med en utredning etter et år uten noen positive graviditetstester.  Hun tenkte at det var noe galt med henne. Han hadde ikke ofret en tanke på at det var han. Han avleverte en sædprøve etter 2 måneders overtalelse fra partneren. Svaret var slående, vondt og uforståelig. Ingen sædceller, ingen mulighet til å bli genetisk far!

De hadde fått beskjed om at sæddonasjon er en mulighet. Han gremmes først ved tanken om at en annen manns sæd skal inn i hans kvinne. Og hva med barnet? Vil barnet føles som om det er hans?

Hun har bestemt seg. Hun er villig til å bruke av sæddonor. Hun vil bli mor, hun ønsker å oppleve en graviditet og fødsel

Som familieterapeut for ufrivillig barnløse har jeg møtt mange menn som enten har dårlig sædkvalitet eller ingen sædceller. Noen er forberedt, kanskje har de en bror eller andre i familien som har opplevd det samme, eller de har hatt en sykdom som gjør at sjansen for at de har dårlig eller ingen sædceller er stor.

Det er som oftest kvinnen som er drivkraften inn i behandlingsapparatet på søken etter ønskebarnet. Mange har dårlig tid. Ikke bare på grunn av alder, men også fordi de ikke ønsker å gå i uvisshet og uro over og ikke vite når barnet kommer. Mannen kan bli en tilskuer, eller en støtte inn i prosessen alt etter hvor gode mannen og kvinnen er til å sette ord på sine behov. Om det viser seg at manglende graviditet skyldes manglende eller for dårlige sædceller, er det viktig at kvinnen gir mannen tid til å tenke over donor som alternativ. Mannen trenger tid til å forstå, bearbeide, akseptere og innfinne seg med bruk av sæddonor.

Normale reaksjoner hos menn som står ovenfor sæddonor som et alternativ mot ønskebarnet

Jeg har observert og sett mange reaksjoner hos mannen i forhold tanken på bruk sæddonor, dette kan være noen av de tankene mannen kan slite med:

  • Hva kommer familie og venner til å si når de får vite at det er noe galt med mine sædceller ?
  • Nå kommer partneren min til å forlate meg og finne en hun kan genetiske barn med
  • Vil det være bedre å adoptere eller få et fosterbarn, slik at vi er likestilt ovenfor barnet? Ingen av oss er biologisk foreldre til barnet.
  • Vil jeg klare å få følelser for et barn som ikke er genetisk mitt? Hvordan skal vi fortelle barnet at jeg ikke er faren ?
  • Hva skal jeg svare om familie og venner sier at barnet likner/ ikke likner på meg?
  • Det er ekkelt å tenke på at en annen manns sæd skal inn i min kvinne og gjøre henne gravid
  • Hvilken type mann er denne donoren?
  • Hvem kan jeg snakke med om dette?
  • Jeg håper vi får en jente, slik at det ikke forventes at barnet likner så mye på meg

Frykten for å bli forlatt

Frykten for å bli forlatt, kan fort komme. Det er viktig at kvinnen trygger mannen på at hun vil være der for han og at det er de som par som skal bli foreldre. De fleste av de par jeg møter er sterke. De har bestemt seg for å få barn sammen, og er derfor i en fase hvor de har valgt hverandre som foreldre og kjærligheten er sterk. Jeg har møtt gråtende kvinner, som har hatt tanker om å forlate mannen, eller være utro for å få sitt barn, men dette er bare tanker, og jeg trygger de på at det er stor avstand mellom en tanke og handling. De blir hos mannen, det er han de ønsker skal være far til barnet.

Ønske om et mer likestilt alternativ

Jeg har hatt noen par, hvor mannen ønsker et annet alternativ enn sæddonor, slik at de begge ikke blir genetisk foreldre. De er mer likestilte. Dette kan skape et sinne og en følelse av urettferdighet hos kvinnen, som har mulighet til å bruke sine egg og oppleve en graviditet. For noen menn kan bare det å snakke om sone tanker, være en vei mot endring av holdning. De kan akseptere sæddonor når de hører sine egne refleksjoner og sin partners refleksjoner.

Menn er konkrete

Menn er konkrete, de liker å forholde seg til noe konkret. Det kan derfor være utfordrende for en mann og ta stilling til et alternativ som skal føre til et resultat han ikke kan se konkret foran seg. Barnet.

Det mannen har konkret foran seg, er en kvinne som er villig til å bruke sæddonor og han vet at kvinnen han elsker vil bli lei seg og frustrert om han står i veien for dette alternativet.

Problemstillingen kan også være omvendt. Han kan ønske sæddonasjon, men ikke hun. han kan ha visst lenge at han ikke kan bli genetisk pappa, og han er nødt til å finne seg en partner som enten er villig til å være barnløs eller akseptere alternativer som donor, adoptivbarn eller fosterbarn.

Usikkerhet i forhold til manglende følelser for barnet

Når det gjelder usikkerhet i forhold til å få følelser for et donorbarn, er dette en usikkerhet som blir regjerende på bakgrunn av manglende erfaring. Er man barnløse, er det vanskelig å se for seg hvordan man kommer til å føle ovenfor barnet som forelder. Det som er viktig er å ikke undervurdere barnets virkning på foreldrene. Barnet vil henvende seg til foreldrene med ubetinget kjærlighet og uvitenhet om sitt genetiske opphav. Hva gjør du når et barn sier « pappa» og strekker seg mot deg. Vil du avvise? Jeg pleier å spørre mennene om de har barn i øvrig familie som de er glad i? De svarer at det har de. Da sier jeg at de har bevist at de kan bli glad i barn som ikke genetisk sett er deres.

Til kommende fedre som vurderer eller har brukt sæddonasjon:

  • Dette barnet hadde ikke kommet til denne verden uten deg! Det er den avgjørelsen du og din partner tar om behandlingen, som er avgjørende ifht om akkurat dette barnet skal eksistere
  • En sædcelle fått av en donor, er kun en brikke som mangler for å skape et perfekt embryo
  • Kvinnen vil ikke få selve sædcellen inn i seg, om det ikke er planlagt inseminering. Er det planlagt IVF, vil din partner få et ferdig befruktet embryo inn i seg.
  • Barnet vil bli født til denne verden med et minne om din stemme og din berøring fra livet i magen. Det er du som er pappa. Det er du som ivaretar, gir kjærlighet og omsorg. Det er du som er med å skape begrepet familie. Det er du som har vært med å skape dette livet. Uten deg og din partners avgjørelse, ville ikke akkurat dette barnet eksistert.
  • Kjenn på hva som er best for deg og din partner i forhold til hvor mye informasjon dere ønsker å få vite om donor. Skal dere forholde dere til at dere donerer en celle, eller ønsker dere å ha informasjon om mennesket bak denne cellen?
  • Barnet vil aldri få en annen pappa enn deg.  Åpenhet om donasjonen er etter hva forskning konkluderer med det beste for barnet. Det er viktig å påpeke at donor ikke har inngått en kontrakt om å bli en farsfigur etter at barnet er fylt 18 år. Det er barnet selv som må ønske å vite om sitt genetiske opphav. Donor vil aldri kunne erstatte 18 år med farskap.
  • Det er normale reaksjoner og tanker som er listet opp i denne artikkelen. Det er sunt å ha etiske dilemma, det er sunt å måtte ha vurderingstid, fordi du emosjonelt skal være klar for dette.
  • Det finnes god veiledning på hvordan du skal fortelle barnet om dets genetiske opphav.

Ikke vær hard mot deg selv, og vær heller ikke skamfull!

Det er lite du kan gjøre med din sædkvalitet, du har ikke valgt dette selv!

Vær takknemlig for at det i dag finnes alternativer som gjør at du og din partner kan bli forelder

Et barn er i ferd med å få en fantastisk far som deg !